1. Krav om kartplan. Innledning.

B&OI Orientering er tilsluttet Norges Orienteringsforbund (NOF) gjennom Nordland Orienteringskrets (NOOK). Etter NOF’s ”Regler for kartarbeid” skal alle lag ha en kartplan og sørge for at den blir holdt a jour. Lagets kartplan og senere revisjon av denne skal sendes til NOOK.

Regelverket angir hva kartplanen skal vise.

2. Status for B&OI Orienterings kartarbeid pr juli 2008.

Det kartlagte området framgår av vedlagte oversiktskart og omfatter ca 120 kvkm. Kartlegg-ingen har vært drevet relativt systematisk over en 40-årsperiode. Skulle arbeidet vært utført i dag som en førstegangskartlegging så ville kostnadene beløpt seg til ca kr 3 mill etter dagens priser (kr 25 000 pr kvkm). Det er opparbeidet et etterslep i vedlikeholdet av kartverket slik at verdien er noe lavere i dag. Ressursinnsatsen i 40-årsperioden målt med dagens kroneverdi er vesentlig over nevnte beløp. 

Kartverket er utgitt i flere enkeltkart stort sett i offsettrykk (nummerert i årenes løp fra 1 til 78). Dette papirkartlageret fyller i dag ca 18 m hylleplass. I takt med den teknologiske utviklingen er kartverket etter hvert blitt digitalisert og mesteparten foreligger nå lagret i flere kartdatafiler. Digitaliseringen har gitt mulighet til trykking/printing av unummererte enkelt-kart tilpasset det aktuelle behov og har også bidratt til å lette løypeleggerarbeidet. Det er derfor en klar tendens bort fra papirkartlager i dagens omfang.

For å sikre egenkapital til kartproduksjonen opprettet laget et eget kartfond i 1974. Hvert år siden da er fondet tilført midler over lagets driftsbudsjett. I 2008-budsjettet er det avsatt 30 000 kr. Ved siste årsskifte var fondet på ca kr 70 000. Laget fikk i juli 2008 tilsagn om DA-midler på kr 100 000 i forbindelse med Midnattsolgaloppen 2009. Oppsummert betyr dette at laget pr 2008 har en egenkapital for kartarbeid på ca kr 200 000.

I 2006 tok B&OI Orientering et initiativ overfor Bodø kommune som resulterte et samarbeid mellom kommunen og lokalt kartfirma om utarbeidelse av et offentlig eid skolekartverk etter sprintnormen og som vil dekke alle kommunens skoler med nærområder. Laget har stilt sitt skolekartverk til disposisjon for prosjektet mot rett til å ta utskrifter av det nye kartverket for egne behov. Dette prosjektet er i godt gjenge og har hittil resultert i 18 oppdaterte og nye skolekart i kommunen. 13 av disse ligger i vårt ”interesseområde”.

Data fra lagets kartverk er også solgt i forbindelse med andres kartutgivelser (Bmv’s og BOT’s Bodømarkakart).

Lagets kartproduksjon har i perioden vært organisert gjennom lagets kartleder/kartansvarlig. Selve kartarbeidet har gjennomgått en utvikling som i korte trekk har vært styrt av

• teknologisk utvikling; ”fra tusjpenn til tast”
• samfunnsmessig utvikling; ”fra dugnadsjobb til firmaoppdrag”

3. Premisser for B&OI’s kartarbeid framover.

Lagets kartarbeid forankres i formålsparagrafen i ”Lov for B&OI Orientering” der laget skal  ”.. drive orienteringsidrett ..” og ”.. derigjennom utbre kjennskap til orientering.”. Laget utbrer i dag kjennskap til orientering i hovedsak gjennom sin tilrettelegging for turorientering og gjennom arrangement av Gildesprinten.

Lagets kartarbeid er en del av den totale aktiviteten i laget, og må avveies mot innsats på andre områder. I det etterfølgende oppsummeres forslag til premisser for kartarbeidet framover. Tankene bak forslaget er noe utdypet i vedlegg til planen.

3.1. Behov.

Det hittil kartlagte området med noen mindre tilleggsarealer dels av arronderingsmessig karakter dekker lagets behov for arealer for egen idrettslig aktivitet, og skal holdes jevnlig oppdatert. Det kan imidlertid være aktuelt å stimulere til at det utarbeides kart over andre områder i distriktet for spesielle anledninger, men da fortrinnsvis i regi av andre lag slik at vårt bidrag blir styrking av bruksgrunnlaget.

Området for turorienteringsaktiviteten er terrenget vest for ei linje trukket fra Breiva til Geitvågen. Dette området er det lokale sentrale utfartsområdet for byens befolkning og der det har vært drevet turorientering konfliktfritt i over 35 år. Turorienteringens ”Ekstrarunde” utnytter andre tilgjengelige kart utenfor dette området om det er ønskelig.

Gildesprintens kartbehov dekkes gjennom kommunens skolekartverk. Dette vil langt på vei også dekke lagets behov for sprintkart.

Nytt tiltak:

Laget ønsker å bidra til å lette tilgjengeligheten til det kartlagte terrenget ved en begrenset kartlegging av sonen mellom dette terrenget og de bymessige strøk og da med vekt på å synliggjøre adkomstmulighetene (stier, ikke forserbare hindringer og lignende).

3.2. Forvaltning.

Lagets kartverk skal i sin helhet være digitalisert. Sammenhengende terreng skal samles i ei kartfil slik at en enkelt kan printe/trykke utsnitt på tvers av gamle kartgrenser.

Deler av lagets kartdatabasen skal være åpen for utskrift for alle som vil drive orienterings-aktiviteter ”i smått” så som speidergrupper, velforeninger, borettslag, barneidrettsgrupper og lignende (jfr artikkel i Veivalg nr 1, 2008; ”Gi så skal dere få”). De deler av kartdatabasen som dekker områder der det drives orienteringsaktivitet av økonomisk interesse for laget skal være tilgangskontrollert.

Nytt organisasjonsgrep:

Forvaltningen av kartdatabasen skal organiseres slik at oppgaven blir ivaretatt på en sikker måte uavhengig av kompetansen som til enhver tid er tilgjengelig i laget. I praksis tilsier dette at laget bør overveie å gå inn i forvaltningsavtale med kartfirma.

3.3. Kvalitetsmål.

Når det gjelder kartkvaliteten er utfordringen for laget oppdatering av nåværende kartverk og gjennomføring av et løpende vedlikehold framover.

Vedlikeholdsnivået kjennetegnes ved at

• menneskeskapte endringer i terrenget og endringer i kartnormen legges fortløpende inn i kartdatabasen
• vegetasjonsoppdatering (klassifisering for framkommelighet) gjennomføres generelt i en femårssyklus (i praksis 10-12 kvkm pr år dvs lauvskogterreng og plantefelt). I områder som skal benyttes til nasjonale løp og løp med høyere status skjer oppdateringen et år i forkant.

Nye rutiner:

Det forutsettes etablert rutiner for samspill mellom lagets medlemmer (løypeleggere, trenere mv) og kartfirma for å kunne holde et slikt nivå.

3.4. Ansvar.

Lagets kartaktiviteter ledes av en årsmøtevalgt kartansvarlig (funksjonsansvarlig i gjeldende organisasjonsplan). Den kartansvarliges oppgave er å sikre at lagets kartbehov kan dekkes ved at følgende prosesser ivaretas på en god måte:

• planlegging
• bestilling
• forvaltning 

Kartplan og rullering av denne behandles og vedtas av styret. Årsmøtet fatter vedtak om igangsetting av tiltak i planen i forbindelse med behandling av budsjett.

4. Prosjekter i perioden 2008 – 2011.

4.1. Egne prosjekter.

2008:

Kart for Midnattsolgaloppen 2009 ca 8 kvkm (Rønvikfjellet og Keiservarden)

Sammenføyning av eksisterende kartfiler for Rønvikfjellet og Bodømarka Vest

Oppdatering av kartverket for øvrig nordvest for linja Maskinisten/Golan ca 4 kvkm

Suppleringssoner mot bymessig strøk grensende til ovenstående ca 1 kvkm

2009:

Oppdatering Kålhusmarka ca 8 kvkm (aktuelt for evt NNM 2010)

Oppdatering Heggmoen ca 4 kvkm, og med ca 0,8 kvkm utvidelse over Allmenningselva (aktuelt for evt NNM 2010)

Oppdatering av kartverket nordvest for linja Jensvolldalen – Messiosen ca 10 kvkm

2010:

Oppdatering Vallemarka og Frosktjern ca 10 kvkm

Oppdatering Festvåg ca 2 kvkm

Oppdatering Geitvågen med en mindre utvidelse i retning Løp.

2011:

Oppdatering Hunstadlia/Mørkvedmarka ca 8 kvkm

Oppdatering Vatnvatnet Vest og søndre del av Vatnlia ca 6 kvkm

4.2. Mulige samarbeidspartnere/-prosjekter.

Tverlandet IL:

Straumøya østre del ca 8 kvkm

Tranmyran ca 5 kvkm

Kvarven U&IL:

Raudlia, mulige utvidelser både nordøstover og sørøstover?

Fjære (idrettsbanen) ca 2 kvkm

Valnesfjord IL:

Kart MG 2009 med utgangspunkt Helsesportsenteret

Misvær IL:

Mulig oppdateringsbehov etter hvert på eksisterende kart (+ Skjerstadkartet)?

5. Kostnader og finansiering.

 Kostnadsanslag pr år i planen baseres på følgende nøkkeltall:

• timepriser; feltarbeid kr 500,- og kontorarbeid kr 350,- (begge + mva)
• gjennomsnittlig timeforbruk på oppdatering, for eksempel 10 timer pr kvkm feltarbeid og 2 timer pr kvkm kontorarbeid
• nykartlegging kr 25 000,- pr kvkm + mva

Mva blir refundert

I finansieringen vil inngå egenkapital, spillemidler og eventuelle kommunale tilskott.

Egenkapital kan opparbeides ved at vi fortsetter med avsetninger til kartarbeid over driftsbudsjettet, salg av kart og kartdata, reklame osv

For spillemidler gjelder at det tidsmessig er relativt kurant å få midler til nærkart (kart under 3 kvkm). For større kart havner man i kø, og avhengig av prioriteringen kan det gå flere år etter ferdigstillelse før utbetaling skjer.

Når det gjelder kommunale tilskott så vil jeg tro en god begrunnelse vil ligge i tilgjengeligheten til kartdatabasen for allmennheten. Ellers har vi gratis tilgang til skolekartverket.

Jeg tror ikke det  er realistisk å regne inn dugnad fra medlemmene på finansieringssiden ut over de oppgaver som lagets kartansvarlige ivaretar på tillitsvalgtbasis jfr pkt 3.4 ovenfor. Medlemmene gjør imidlertid en indirekte dugnad gjennom å delta i aktiviteter som gjør det mulig å avsette midler til kartfond over driftsbudsjettet. Med utgangspunkt i kartplanen bør det årlig avsettes minst 30 000 kr.

Kostnadsanslag i plansammenheng:

2008: kr 180 000

2009: kr 145 000

2010: kr   95 000

2011: kr   80 000

Kartene forligger digitalisert (jfr pkt 3.2.). Kostnader til utskrifter eller trykking er ikke medtatt og forutsettes belastet den enkelte aktivitet. Mva er ikke inkludert siden denne refunderes.

6. Vedlegg til planen.

NOTAT til styret for B&OI Orientering datert 18.04.2007/CBB

B&OI Orienterings uttalelse til ”Kommuneplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse” datert 2007.10.22.

NOTAT 18.04.2007/CBB
Til styret for B&OI Orientering.

Innledning.

På styremøtet 6. mars 2007 ble jeg oppnevnt som ny kartansvarlig i laget. Det løpende ansvaret for lagets kartarbeid har siden 1973 vært ivaretatt av kun to personer, Arild Hegreberg og undertegnede, som kartledere. Jeg gjør altså comeback.

I denne perioden har det vært en rivende utvikling på kartsiden med hensyn på krav til kvalitet på kartet og bruk av ny teknologi. I tillegg er det innført nye øvelser i orientering og en ny kartnorm for kart til en av disse (sprintkartnormen).

Finansieringsmessig er det også blitt mer krevende for så vidt som kommunale bidrag til kart-framstilling idag er minimale i forhold til tidligere. Kvalitetskrav og tidens krav til punktlig levering har også medført at finansiering basert på dugnad i kartarbeidet etter hvert har falt bort. Spesialfirmaer på framstilling av orienteringskart har overtatt større andel av den totale framstillingsprosessen. Disse kartfirmaene drives gjerne av o-løpere. For noen lag kan dette bety en ny utfordring av mer miljømessig karakter.

B&OI har imidlertid vært framsynt og disiplinert gjennom oppbygging av kartfond helt fra 1973 av. Laget har dermed hatt tilstrekkelig egenkapital til å møte denne utviklingen uten at prioriteringen har vært for krevende. Lagets medlemmer bidrar altså i dag til finansiering av kartframstillingen gjennom dugnad på andre områder enn i selve kartarbeidet.

Med dette startnotatet ønsker jeg å invitere styret til deltakelse i utforming av lagets strategi for dekning av sitt framtidige kartbehov.

 Framtida.

Jeg tror at i en ikke altfor fjern framtid så vil løypeleggeren gå inn i lagets elektroniske kartdatabase, avgrense terrenget hun vil bruke og overføre kopi av dette til egen maskin. På dette kartet vil hun legge inn sine løyper og føre på postbeskrivelsene. Dette vil hun så overføre til trykkeri/kopieringsanstalt og få ut det antall eksemplarer som kreves for løpet. Etter hvert vil det også komme prismessig overkommelige hjemmeskrivere/-kopimaskiner på markedet som også gir god nok kvalitet på kartutskrifter.

 De forandringer som har skjedd i terrenget og som er av betydning for løypene vil hun registrere under markarbeidet og legge inn som korreksjoner på sin kartkopi sammen med løypene slik at kartet er à jour til løpet. Kartkorreksjonene vil hun melde inn til forvalteren av kartdatabasen som så sørger for at denne også blir oppdatert slik at neste løypelegger har et best mulig kart fra starten av i sitt arbeid.

 Ovenstående er ingen utopi for så vidt som det er det som faktisk skjer i forbindelse med kart og løypepåtrykk til tur-orienteringen. Det nye blir at flere vil ha disse teknologiferdighetene, og at forvalteren av den originale kartdatabasen selv har eller har tilgang til andre med de ferdigheter som kreves for å legge inn meldte kartkorreksjoner i denne.

 Utfordringen for laget er å nærme seg denne framtida på en systematisk og planmessig måte, og der siktemålet også må være at vi derved kan få et breiere rekrutteringsgrunnlag for jobben som kartansvarlig enn Arild og meg.

 Kartansvarlig-funksjonen og oppgaver.

Den kartansvarliges oppgave er å sikre at lagets kartbehov kan dekkes gjennom at disse prosessene ivaretas på en god måte:

• planlegging
• bestilling
• forvaltning 

 Planleggingen tar utgangspunkt i formålsparagrafen i loven vår: ”drive orienteringsidrett” og ”utbre kjennskap til orientering”. Målgruppene vil være den aktive o-løperen, turorientereren og skoleeleven (jfr vedlagte prosjekt som det forrige styret initierte). Viktige bidragsytere til planleggingen vil være Idrettsutvalget og Tur-o-utvalget.

Planleggingen omfatter utarbeidelse og rullering av kartplan (ajourføring av eksisterende kartverk og nykartlegging), utarbeidelse av kostnadsoverslag, finansieringsplan og tilskottssøknader.

 Bestillingen tar utgangspunkt i årsmøtevedtatt budsjett basert på kartplanen. Bestillingen omfatter organisering av gjennomføring, i hovedsak inngåelse av kontrakt med firma. I noen tilfelle kan det være dugnadsorganisering, for eksempel i forbindelse med ajourføring av eksisterende kart (jfr foregående avsnitt om ”framtida”).

Under prosessen bestilling hører også føring av prosjektregnskap i samarbeid med lagets kasserer.

Forvaltningen skal sikre tilgjengeligheten til kartverket for brukerne og utsending av fakturaer i henhold til gjeldende prisliste.

Jeg tror en spesiell utfordring i forvaltningen vil være å hente merverdi ut av lagets kartdatabase ved å gjøre den tilgjengelig for andre formål enn de som framgår av formålsparagrafen. O-kartfirmaene har gjerne andre kunder enn o-lagene, og kan være en viktig samarbeidspart i å skape slik merverdi.

 Noen av styrets utfordringer.

• Sikre at lokalt kartfirma kan utnyttes på en måte som ikke utløser ”miljøforstyrrelser”
• Øke interessen for kartarbeid blant medlemmene for å sikre kontinuitet i arbeidet.

Vedlegg 2

B&OI Orienterings uttalelse til ”Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse”. 2007.10.22.

 Orienteringsidretten. Fysisk aktivitet og naturopplevelse.

I 1995 arrangerte B&OI Orientering Norsk O-festival i Bodømarka med over 2000 deltakere.

Ved målgang den andre dagen falt følgende replikk fra  en av deltakerne:

”Dette var ikke helt rettferdig. Det skulle vært et minutts obligatorisk stopp for alle på tredjeposten. Maken til utsikt. Jeg ble bare stående ……..”

Tredjeposten var oppe på Løpsfjellet der løperne fikk Landegode og Lofotveggen i godvær rett imot.

Da laget arrangerte Norgesmesterskapet i ultralang distanse i 2004 i Kålhusmarka med løyper over bla Hopsfjellet. Med utsikten til Børvasstindene og Sulitjelmafjellene og møte med reinsdyr så gikk mange av tilbakemeldingene vi fikk fra deltakerne nettopp på de naturopplevelsene de fikk.

B&OI Orientering har den største turorienteringen i landet (1500 – 2000 deltakere årlig). Det spørs om ikke naturopplevelsene som Bodømarka gir er en del av årsaken til denne suksessen. En annen årsak kan være det kartverket deltakerne tilbys i form av detaljrike orienteringskart i hensiktsmessig målestokk for markavandring.

En bieffekt er deltakernes bidrag til å holde det gamle stinettet i marka i hevd. Bodømarka (de vestlige deler) er i ferd med å gro igjen. I turorienteringen er vi bevisst på å legge postene i tilknytning til det gamle stinettet og av og til supplert med litt rydding.

Vi har også merket en økt etterspørsel etter vårt turorienteringsopplegg fra bedrifter som vil bruke denne aktiviteten i sykefraværsarbeidet. ”Aktiv hverdag” benytter seg også av tilbudet.

Vi har i år i forbindelse med kommunens skolekartprosjekt og i samarbeid med skolene, arrangert Gildesprinten med over 1600 deltakere fra femte, sjette og syvendeklassene. Oppøving i orienteringsferdigheter er lagt inn som krav i skolens læreplan. Kartforståelse har både et sikkerhetsaspekt og er forutsetning for medvirkning i fysisk planlegging i samfunnet.

Foruten at breddeaktivitetene har en egenverdi har de også betydning for idrettslagets drift og rekrutteringsarbeid for den aktive orienteringsidretten. B&OI Orientering har i år arrangert mellom 20 og 25 nærløp. Dette er et lavterskeltilbud uten forhåndspåmelding og med et økende deltakerantall de siste årene. Det har vært registrert over 90 deltakere på enkeltløp og inneværende år har totalt nesten 200 benyttet seg av tilbudet, deriblant Bodin vgs idrettslinje.

B&OI Orientering vil også inkludere i sin uttalelse de øvrige lag i kommunen som driver orienteringsaktiviteter:

Aktiviteten er i ferd med å ta seg opp igjen på Tverlandet ettersom TIL vil ha to nye kart ferdig i 2008. Laget har i en årrekke hatt et turorienteringstilbud og nå skoletilbud.

Kvarven U&IL på Kjerringøy har de siste par årene fått tre nye kart og er i gang med orienteringsaktiviteter knyttet til skole og turorientering.

Misvær IL har også relativt nye kart og er i gang med aktiviteter knyttet til skole og turorientering i Misvær og Skjerstad.

Foruten den aktiviteten som forgår i idrettslagenes regi nyttiggjør også Forsvaret , Høgskolens idrettslinje og Vatnlia leirskole seg av det kartverket som den lokale o-idretten systematisk har utviklet gjennom en 40-årsperiode. Det er også avgitt data fra orienteringskartdatabasen i forbindelse med BOT’s utarbeidelse av de rene turkart over Bodømarka og til kommunens utvikling av skolekartverket.

Kart som anlegg for idrett og friluftsliv. Behovsvurderinger.

Orienteringsidrettens anlegg er terrenget slik det ligger samt kartet over det samme. Vi gjør våre behovsvurderinger med tanke på at orienteringskart som idretts- og friluftsanlegg bør være tilgjengelig for flest mulig i kommunen. Behovene for de to anleggene er noe forskjellig. Idrettsanlegget er mest tjent med spesielle terrengtyper for sportslig utvikling. At lagene i ytterdistriktet nå kommer med er av stor betydning i den forbindelse. Friluftsanlegget bør helst dekke områder rundt naturlige utfartssteder. De tekniske kravene er nokså like.

Hovedutfordringen i 4-årsperioden er revisjon og oppgradering av eksisterende kartverk mer enn nykartlegging. Det er også ønskelig at de deler av kartverket som ligger opp mot og inn i bebyggelsen kan gjøres fritt tilgjengelig elektronisk for velforeninger, speidergrupper, skoleklasser og lokale barneidrettslag mv som vil tilrettelegge friluftsaktiviteter i sine nærområder. Dette kan vi bare få til i et samarbeid med kommunen (Geodatakontoret). 

Behovet for revisjon/oppgradering følger av økt ferdsel i den nære bymarka jfr byutviklingen, fysisk tilrettelegging for friluftsliv jfr bla foreliggende utkast til kommunedelplan og utvikling av teknisk infrastruktur jfr vannverksutbygging og nye skogsveier. Dette berører i stor grad den delen av orienteringskartverket som har størst betydning for friluftsliv og breddeaktivitet. Behovet følger også av vegetasjonsendringer jfr det som er sagt ovenfor om tilgroing spesielt i vestlige deler av marka, og tilplanting av og hogst i plantefelt. I det følgende gis en oversikt over behovet i 4-årsperioden:

•          Bodømarka Vest og Rønvikfjellet tils ca 30 km2. Delvis nysynfaring (10 km2) og resten supplerende synfaring. Området har stor betydning for friluftsliv (byens nærområde, tur-o). Nyutgivelse er ønsket i 2009. Det vil da også dekke behovet for kart til Midnattsol-galoppen 2009 (internasjonalt 4-dagersløp, 500-1000 deltakere). Kostnad ca kr 100 000.
•          Vallemarka/Arlia ca 5 km2. Nysynfaring av eksisterende o-kart (1999). Området vil få økende betydning som utfartsområde, jfr utbyggingen i Støvermarka. Kostnad ca kr 100 000.
•          Bodømarka Øst, ca 10 km2 supplerende synfaring. Området har stor betydning som turområde. Ønsket til 2010 i forbindelse med NNM. Kostnad ca kr 50 000.
•          Geitvågen ca 2 km2. Middels/lav betydning som utfartsområde (utfart rettet mot badeanlegg og skoleorientering ol). Legges åpent for utskrift. Gir mulighet for tidlig sesongstart. Supplerende synfaring og noe utvidelse. Kostnad ca kr 40 000.
•          Heggmoen, supplerende synfaring (4 km2) og utvidelse (1 km2). Utfartsområde med bærplukking og bading. Kostnad kr 25 000.
•          Straumøya ca 10 km2. Middels utfart, nærområde Saltstraumen. Teknisk krevende orienteringsterreng. Dagens kart er fra 1983 (TIL) og krever nysynfaring. Kostnad ca kr 100 000.
•          Kjerringøy/Raudlia og Fjære (Kvarven U&IL) utvidelse ca 6km2. Kostnad ca kr 120 000.
•          Misvær IL, oppdatering av kartverk i forbindelse med den videre utvikling av skianlegget. Kostnad ca kr 20 000.
•          Tverlandet IL; nysynfaring av kartlagt område Vågsbotn (1970-tallet) tilpasset RV 17-utbyggingen. Kostnad ca kr 100 000.

Skal kartverket være et godt bidrag til fysisk aktivitet og naturopplevelse må det som sagt jevnlig oppdateres på grunn av menneskeskapte endringer og vegetasjonsendringer. Dette vedlikeholdsarbeidet er finansielt krevende for idrettslagene. Å kunne regne med et fast årlig bidrag fra kommunen til dette arbeidet ville vært en betydelig lettelse, og kart som idretts- og friluftsanlegg ville da kunne komme på linje med andre typer anlegg. Dette er et forhold idrettslagene ønsker å diskutere nærmere med kommunen.